CD Anmeldelse
Thomas Winther Andersen Line Up: Out From A Cool Storage
Thomas Winther Andersen er en av kongerikets beste bassister og bandledere. Likevel er det ikke så veldig overraskende at han er nesten ukjent her hjemme. I mesteparten av sitt profesjonelle liv har han nemlig vært bosatt og jobba stort sett i Nederland. Med sitt internasjonale band Line Up gir han oss nok en bekreftelse på at kvaliteten er meget høy.
Dette er den tredje CD-en med Thomas Winther Andersen som har kommet min vei. Den første kom i 1998 og var med nesten det samme bandet som her. To år seinere kom duoskiva “Too Much Bass?” sammen med trommeslageren Chander Sardjoe. Gjennom disse tre visittkortene har Winther Andersen vist ei linje i uttrykket og musikken sin som forteller oss om en musikant med stor integritet og uten antydning til noen som helst form for kommersiell lefling.
På midten av 80-tallet hadde tenåringene Thomas Winther Andersen og gitaristen Håkon Storm-Mathisen sin første jazzleksjon. Den var med trompeteren og pedagogen Torgrim Sollid. Der oppsto det tydeligvis både en spesiell kjemi samtidig som det slo musikalske gnister. Den dag i dag spiller de tre fortsatt sammen i dette bandet og at Sollids nære forbindelse med cool-tradisjonen skapt av innovatører som Lennie Tristano, Warne Marsh og Lee Konitz har satt sine uutslettelige spor, finnes det ikke mye tvil om.
Det musikalske uttrykket hører fortsatt hjemme i denne skolen. Denne langlinjede, logiske, intrikate og høyst særegne uttrykksformen har aldri vært spesielt kommersielt “stor”, men for de som gir seg sjøl gleden av å komme under huden på den, finnes det lag på lag med musikalsk og intelektuell spenning her.
Bandet blir komplett med de to amerikanerne Steve Altenberg på trommer og Jimmy Halperin på tenorsaksfon. Spesielt sistnevnte har gått alle trinnene i coolskolen. Han har spilt med “alle” innenfor denne sjangeren og har i mine ører mye av Warne Marsh’ logikk i spillet sitt, men samtidig har han også mye som er hans eget.
Storm-Mathisen er en altfor sjeldent hørt gitarist. Spillet hans oser av personlighet. Alle fem kler hverandre og musikken, som i all hovedsak er skrevet av Winther Andersen, bortimot til perfeksjon. Halperin har skrevet to av låtene, mens en er signert Bill Evans samt at ballet blir avslutta med standardlåta “Ghost Of A Chance”.
Thomas Winther Andersen kommer neppe til å innta toppen av VG-lista denne gangen heller. Det er jeg sikker på at bryr han midt i ryggen – det som opptar han er at han fortsatt følger sin musikalske ledestjerne og holder seg til sine idealer. Det gjør han så definitivt.
Tor Hammerø, Puls